Slik håndterer du jerntepper

jernteppe
 


Mange går inn i
«nå må jeg bare få det overstått»-modus når de skal snakke foran en forsamling. De skynder seg gjennom presentasjonen, og ønsker hverken å føle eller tenke underveis.

Når vi holder taler, foredrag og konferanseinnlegg på denne måten, gjør det oss veldig sårbare for jerntepper.

Hvis vi i stedet forbereder oss på å ta små og store tenkepauser, blir ikke jernteppet en plutselig stopp i en overdrevent sammenhengende taleflom, men en naturlig pause.

I denne artikkelen får du vite hvordan jerntepper oppstår, hvordan du forbereder deg på dem og hele 10 ting du kan gjøre når du først har mistet tråden.

 

Hvordan unngår jeg jernteppe? 

Jeg har holdt kurs i presentasjonsteknikk i over 10 år, og mitt inntrykk er at jernteppet er den vanligste bekymringen for alle som skal stå på scenen. 

En del opplever også at de er spesielt utsatt, for eksempel på grunn av sterk sceneskrekk, hjernetåke i overgangsalderen eller restitusjon etter sykdom. 

Men uansett årsak finner de aller, aller fleste veien ut av jernteppet til slutt. Bare de venter lenge nok. Som regel tar det også bare noen sekunder, selv om det kan føles mye lenger for den som står i rampelyset.

Derfor vil jeg anbefale deg to ting: 

For det første å akseptere at du kommer til å måtte ta tenkepauser når du presenterer.

Og for det andre å stole på hjernen din: Å anta at du kommer til å finne ordene til slutt.

Er bare det å lese denne teksten skummelt? Da kan jeg hjelpe deg. Jeg har laget et helt gratis minikurs der du får daglige, korte og inspirerende tips i en uke. 

Få 7 gratis e-poster som hjelper deg å føle deg mer selvsikker på scenen.

 

Øv deg på jernteppet

Aller best er det om du øver deg på å tåle tenkepausene før fremføringen. 

Dette kan du gjøre ved å tillate deg selv å lete etter ordene når du går igjennom innlegget ditt på forhånd. Og å gi deg selv tid til å finne dem, uten å lene deg på et manus eller en PowerPoint.

Forbereder du deg på denne måten, venner du hjernen til å finne formuleringene sine. Det vil også gjøre talen eller foredraget ditt bedre enn om du ramser opp en innøvd tekst, helt uten uplanlagte pauser. 

Les mer om hva jernteppe egentlig er og hvorfor det kan hjelpe deg


Foran publikum er det enda vanskeligere å tillate seg tenkepauser, enn det er å gjøre det når man øver. Derfor er det smart å begynne med det fra starten av fremføringen, også før du faktisk trenger å tenke deg om. 

Her kan et vannglass hjelpe deg: Ta rolige slurker allerede tidlig i foredraget, slik at du etablerer det som normalt. Å se på et papir-manus har samme funksjon. Hvis du ser på stikkordene dine før du får behov for dem, er det lettere å gjøre det hvis du får panikk. 

Nøkkelen til å unngå de overveldende jernteppene, er nemlig å tåle de små øyeblikkene hvor du lurer på «hva skulle jeg si nå?», uten å la angsten få fritt spillerom.

 

Hva skjer når en tenkepause utløser angst?

Du vet den pipe-lyden som kan oppstå når noen står på en scene og beveger seg for nært høyttalerne med mikrofonen? Det er en skrikende, ubehagelig lyd som skyldes det man på engelsk kaller en feedback loop.

På film brukes en slik feedback loop ofte som dramatisk virkemiddel når noen skal begynne å snakke og er usikre. Og det passer veldig godt, for det som skjer inne i oss når vi får angst er det samme som foregår inne i høyttalerne når de lager den lyden. Sånn omtrent. 

Lyden fra mikrofonen plukkes opp av høyttalerne som forsterker lyden, noe som igjen plukkes opp av mikrofonen, som igjen forsterkes av høyttalerne og så videre.

På samme måte kan hjernen og kroppen komme inn i en loop hvor de forsterker hverandres signaler.

La oss si at jeg tenker på noe skummelt mens jeg holder en presentasjon. 

For eksempel denne tanken her: «Oi, nå vet jeg ikke hva jeg skal si i neste setning.» 

Kroppen er ikke i stand til å være rasjonalitetens stemme og svare med «Nei, men det finner du jo fort ut av.»

I stedet reagerer kroppen på denne tanken som en ekte situasjon jeg aldri skal komme ut av: Å stå på scenen uten noensinne å finne tilbake til det jeg skal si. Jeg får en uggen følelse i magen, spenner hendene og kjeven.

Hjernen merker denne kroppslige reaksjonen, men forstår ikke at det bare var en speiling av sin egen tanke. I stedet tar hjernen dette som et signal på at noe er galt: «Oi! Jeg er redd! Alarm! Alarm!» 

Så forsøker hjernen å finne en årsak: «Jeg har mistet tråden fullstendig! Dette kan skade karrieren min!» Kroppen kjenner på følelsen av utrygghet, og følger opp med en enda sterkere reaksjon som svimmelhet og hjertebank. 

Og igjen, svarer hjernen med en tolkning: «Jeg tåler åpenbart ikke det her, jeg kommer til å svime av. Foran alle kollegaene mine!» 

Og så viser kroppen hvor skummelt den synes det ville være.

Problemet i dette samspillet mellom kroppen og hodet, er at ingen av dem stopper opp. Det er litt som å ringe en hysterisk venn som lager konspirasjonsteorier når man egentlig trenger å bli beroliget.

Kroppen og hjernen driver med krisemaksimering. De hisser hverandre opp uten en kritisk tanke, i en loop hvor det ene signalet forsterker den neste. 

I tillegg går det hele så raskt at det kan være vanskelig å forstå hva som faktisk er skjedd, hvem som startet og hvordan angsten oppsto.  

Den viktigste oppgaven når jernteppet oppstår, er derfor å ha litt is i magen, selv om det føles som om det brenner. 

Her er noen tips til hva du kan gjøre hvis jernteppe først oppstår.

 

10 ting som hjelper når jernteppe setter inn:

1. Puste

Ofte er litt oksygen alt som skal til. 

2. Forsøke å finne ut hvor du var

Dette kan virke opplagt, men det er lett å få panikk og gå rett på tanken «Hva skal jeg gjøre hvis jernteppet ikke gir seg?»

Forsøk i stedet å fokusere på spørsmålet: «Hvor var jeg?» 

Når jernteppet slår inn, er det et godt prinsipp å ikke begynne å snakke igjen, før du har funnet tråden din. Tar det lang tid, kan du berolige publikum ved å si ting som: «Hva var det jeg tenkte på…» 

 

3. Bryte øyekontakten

Å se taust på publikum er effektfullt for å skape spenning, men det er et virkemiddel som raskt blir intenst. 

Etter noen sekunder med jernteppe, kan det bli ubehagelig, og da er det fint å ha et ark å se ned på. Er det i tillegg et ark med noen stikkord, kan det også gjøre det lettere for deg å finne ut hvor du var.

Notatene våre er spennende for publikum, de sier: «På dette arket står det noe dere ikke vet.» Derfor holder jeg ofte stikkordsarket mitt i hånden, og ser på det når jeg trenger en pause fra publikums blikk. 

Å se på en skjerm har ikke samme effekten. Ser du på notatene dine på en PC eller mobil, frister du publikum til å ta fram sine egne skjermer. Derfor kan det være smart å ha notatene på et ark, selv om du også viser en digital presentasjon på lerretet. 

(Fordi hender har en tendens til å skjelve på scenen, fester jeg arkene mine til et ordrebrett. Jeg liker dette fra Stefan Papir)

4. Spørre publikum

Ingenting trekker publikums oppmerksomhet som et jernteppe. Setningen «hvor var jeg?» virker aktiverende på publikum og gir deg kanskje et svar som får deg på rett spor igjen. 

 

5. Knytte jernteppet til budskapet 

Hvis du snakker om noe som kan relateres til din egen sinnstilstand, kan det være effektivt å påpeke det.

En lokalpolitiker ble midlertidig landskjent da hun begynte å gråte på talerstolen i kommunestyret i pandemitiden. Hun jobbet som fastlege ved siden av politikervervet og innlegget hennes handlet om overbelastning i helsevesenet. 

Gråten gjorde at denne taleren måtte ta noen sekunders pause fra innlegget sitt. «Nå er jeg ganske sliten, og derfor begynner jeg å grine», forklarte hun. Men selv om hun sikkert hadde foretrukket å snakke uten tårer, var det nettopp den synlige fortvilelsen og forklaringen som gjorde at budskapet hennes ble gjengitt i mange av de store mediene.

NB: Skal du gi en forklaring på hvorfor du mister tråden, er det viktig å være oppmerksom på at publikum ikke får med seg det som skjer inne i deg. Om du er stille noen sekunder, er ikke det en skandale for publikum, men en antatt pustepause.

Det er først når du har stoppet helt opp eller stemmen er preget av hikstende gråt at det gir mening med en forklaring.

 

6. Gjøre det til en «episk pause»

Da den canadiske statsministeren, Justin Trudeau, i 2020 ble spurt om hva han syntes om sin amerikanske kollega, gikk det 21 sekunder før han svarte. Så sa han «Vi ser alle med skrekk og forferdelse hva som skjer i USA…».

Denne pausen og svaret, ble gjengitt av presse over hele verden. Men det sto ikke «Trudeau fikk jernteppe og klarte ikke å besvare spørsmål». I stedet ble de 21 sekundene omtalt som en «episk pause».

Holdt Trudeau tausheten lenger enn nødvendig? Så lenge du er taus, er det vanskelig for publikum å vite om du har kontrollen eller ikke.  

 

7. Gi publikum en beinstrekk

Hjelper ingen av tipsene over, og du virkelig ikke finner ut av hvor du var, kan du gi publikum en liten pause. Det fungerer ikke i alle situasjoner, men ofte kan du si til publikum at «nå har jeg mistet helt tråden her, kan ikke dere ta et påfyll på kaffen, mens jeg samler meg igjen?»

 

8. Ha med noe søtt

Angst er et samarbeid mellom kropp og sinn. Å ha med noen dadler, eller en sjokoladebit, er derfor ikke så dumt. Det avleder oppmerksomheten din, samtidig som det gir kroppen ny energi.

 

9. Ha en plan B

Det å ha en kriseplan, kan gjøre det lettere å gjennomføre, selv om du ikke tar den i bruk. 

På dager hvor jeg har problemer med stemmen eller er forkjølet, skriver jeg en oppgave på flip overen, eller et skjult lysbilde i en digital presentasjon. Der kan det stå en enkel instruksjon, som denne: «Snakk med sidepersonen om hva du husker fra kurset så langt.» 

Skulle jeg begynne å hoste og det ikke gir seg, kan jeg bla fram til dette arket og få publikums fokus over på hverandre slik at jeg kan hente meg inn i fred. 


Dette trikset fungerer også med jerntepper. Er det en presentasjon hvor det passer dårlig med «summeoppgaver», kan jeg skrive noe sånt som dette:
«Jeg har jernteppe. Benytt anledningen til å hilse på sidepersonen». Det vil garantert forløse spenningen i rommet med latter. 

Står du sammen med noen på scenen, eller har noen du kjenner i salen, kan du lage en avtale om noe vedkommende kan si hvis du får panikk. Da kan du gi ordet til vedkommende, for eksempel på denne måten: «Min kollega Alok har et veldig godt eksempel på dette temaet. Kan ikke du fortelle det, Alok?»

Jeg har ofte laget slike planer, men sjelden tatt dem i bruk. Det å vite at jeg har et sikkerhetsnett er som regel nok til at jeg senker pulsen litt.

 

10. Si at du ikke husker

Kommer du virkelig ikke på hva du ville si? I de fleste sammenhenger, vil det fungere godt å ganske enkelt si «Nei, jeg vet ikke hva det var jeg skulle si nå». Og så går du videre med presentasjonen din, omtrent der du var. 

Kommer du på poenget ditt senere, kan du være sikker på at publikum vil lytte oppmerksomt til informasjonen de har ventet på.



PS: Lyst på 20 års ekstra sceneerfaring?

Jeg har over 20 års erfaring med å snakke foran forsamlinger, om alt fra lysekronene på Slottet til diskrimineringslovverket. Siden 2016 har jeg levd av å holde foredrag om det å holde foredrag og kurse andre i presentasjonsteknikk. 

Det viktigste jeg har lært, har jeg samlet i dette kurset som består av korte videoer du kan se eller lytte til gjennom Kajabi-appen. 

Kjøper du det, får du umiddelbar tilgang. Du kan lese hva tidligere deltakere sier om kurset og se hva det inneholder. Fungerer det ikke så godt for deg som det gjorde for dem, har du 14 dagers åpent kjøp.

 

 

Ofte stilte spørsmål

Er det forskjell på jernteppe og hjerneteppe?

Nei. Den opprinnelige (og anbefalte) skrivemåten er «jernteppe». Ordet kommer fra teateret hvor et teppe av jern ble senket mellom scenen og salen for å forhindre spredning av brann. Mange sier likevel hjerneteppe, fordi det handler om noe som skjer med hjernen. 

 

Hva gjør jeg hvis jeg får jernteppe midt i en presentasjon?

Stopp opp og tenk deg om. Sjekk eventuelt notatene dine. For å berolige publikum, kan du si ting som: «Hva var det jeg tenkte på?» De aller fleste vil finne tilbake til slutt, men du kan også spørre publikum om hvor du var.

Jerntepper behøver ikke å ødelegge presentasjonen din. En lang tenkepause vil bare øke publikums fokus og interesse. 

 

Hjelper det å øve mer for å unngå jernteppe?

Øv på å snakke deg gjennom presentasjonen, men ikke forsøk å perfeksjonere talestrømmen ved å skrive ned alt du skal si og pugge det utenat. Det gjør bare vondt verre. Gi heller rom for små tenkepauser og lengre jerntepper – også når du øver. 

Taler, foredrag og konferanseinnlegg blir alltid best når den som snakker er mentalt til stede, ikke når de ramser opp en innøvd tekst. 

 

Betyr jernteppe at jeg er dårlig til å presentere?

Jernteppe på scenen betyr at du tenker. Og det er en god ting – også når vi presenterer. Blir du satt helt ut, kan det være et tegn på at du er veldig stresset, sliten eller ikke har gitt deg selv rom for å tenke underveis i fremføringen. 

Uansett behøver ikke et jernteppe – eller ti – ødelegge presentasjonen din. Ta deg tid til å finne ordene igjen. Husk at kompetansen din ikke blir mindre verdifull om du må lete etter ordene.

 

Skulle du gjerne følt deg tryggere på scenen?


Meld deg på e-postserien 7 tips for mer selvsikkerhet på scenen og få konkrete råd som gjør det lettere å stå foran andre. Garantert fritt for affirmasjoner og positiv tenkning!

Ved å melde deg på samtykker du til å motta denne e-postserien og nyhetsbrevet mitt. Du kan når som helst melde deg av. Les personvernerklæringen her.

Dette kurset gir deg 20 års ekstra sceneerfaring

Forbered taler, konferanseinnlegg og foredrag som trollbinder publikum.

Du får tilgang til alt innholdet med én gang og kan ta hele kurset på to timer i kveld (hvis presentasjonen allerede er i morgen).

Fornøydhetsgaranti:
Ikke fornøyd innen 14 dager? Da får du pengene tilbake. Jeg er rett og slett overbevist om at jeg kan gjøre presentasjonsteknikk mindre mystisk og mer morsomt for deg. Den risikoen er jeg villig til å ta.

Få tilgang til kurset nå
«Jeg har ikke presentert for andre på over 10 år, men i helga holdt jeg foredrag for over 100 speiderledere. Det gikk skikkelig bra.» 

– Solfrid Bøhler